MBLs årsmelding
Annerledesåret 2020
Pandemien gjennom 2020 viste oss hvor viktig mediemangfoldet i Norge er. Riksmediene gir oss det store bildet på landet og verden utenfor, lokalmediene forteller om smitten i mitt nærområde, på mitt sykehus og min barneskole. Aldri før har så mange gått til våre redaksjonelle medier for å få vite hva som skjer og hvorfor.

Da trykket og informasjonsbehovet var på det mest intense i mars, opplevde mediene den største økningen av brukere noensinne og et dramatisk bortfall av annonseinntekter – samtidig! Tapet i annonsemarkedet for norske medier var større enn under finanskrisen.

I MBL har vi jobbet sammen med medlemmene - og for medlemmene - gjennom hele året. Og for oss i administrasjonen er det godt å kjenne på at det virkelig er bruk for oss når krisen rammer.



Få timer før landet stengte ned 12. mars ble MBL kontaktet av regjeringen. Spørsmål var hvordan norske medier skulle kunne opprettholde samfunnsoppdraget når landet stenger. Myndighetskontakten har vært svært tett gjennom året, men likevel var det tungt å få gjennomslag for flere nødvendige endringer. På få timer endrer både arbeidsvilkår og finansieringen for norske medier seg dramatisk. Hele landets befolkning sitter nå hjemme, de ser og leser nyheter hele tiden. Informasjonsbehovet er enormt, og trafikken til norske medier skyter i været. Samtidig skrus annonseinntektene brått av, og bortsett fra matbutikker og apotek er alle butikker stengt. De første ukene er det kun luftfarten som melder om større bortfall av inntekter enn mediebransjen. I denne tiden er både myndighetskontakt og medlemskontakt særs viktig. MBLs juridiske stab jobber døgnet rundt for å bistå medlemmene med juridiske problemstillinger.​ Det blir jobbet tett sammen i NHO, og vi får viktig støtte for medienes viktige rolle og behov.​ I en felles kronikk 6. april 2020 advarte NHO og MBL om utfordringene pandemien ga mediene.

Aldri har behovet for faktabasert informasjon vært større, aldri har mediene hatt større etterspørsel og aldri har det vært tøffere å holde det gående. Medieøkonomien består av to ben – ett er abonnementsinntekter og det andre benet er annonseinntektene som forsvant over natten med koronakrisen. Selv solide mediehus, med over hundre år på baken, kan begynne å vakle dersom det ikke kommer tiltak raskt.”


Etter omfattende innsats får MBL og bransjen gjennomslag for en rekke tiltak:

  • 'Medier’ blir definert som viktig samfunnsfunksjon. ​Dette er viktig for å holde journalister, redaktører og medieprodusenter i jobb.
  • Tidligere utbetaling av mediestøtte. Dette bedret likviditeten vesentlig for mediehus som mottar støtte. Det gjaldt også lokal-tv. ​
  • 30 mill. i økt mediestøtte til aviser med opplag under 6 000. Dette har gitt en betydelig støtteøkning til mediehus i denne gruppen. ​
  • Økt oppmerksomhet rundt offentlig annonsering. Brev sammen med LLA til alle kommuner og en rekke offentlige etater om offentlig annonsering i redaksjonelle medier.
  • 300 mill. kr til kompensasjonsordning for medier. ​
  • Bransjen omfattes også av nye regler om dekning av kostnader ved permittering, sykefravær og omsorgsfravær.​ Bransjen omfattes av reduksjon i og utsettelse av arbeidsgiveravgiften. Reduksjonen utgjør 46 mill.kr for medlemmene. ​

Også på en rekke andre områder fikk MBL solide gjennomslag i 2020:

Medieorganisasjonene har samarbeidet godt, og det har vært viktig i politiske saker - i et intenst politisk år. Et år hvor det ble tydelig at mange av beslutningene som tas i EU, eller ikke tas, får store konsekvenser for norske medier. Bransjen er godt digitalt posisjonert, men vi trenger en god og treffsikker mediepolitikk på de nye områdene for å sikre mediemangfoldet også fremover.

Presseorganisasjonene sto også samlet bak en landsomfattende kampanje i april: #takkfortilliten. Her ga vi honnør til alle som bidrar, slik at mediene kan fortsette å gjøre jobben sin. Senere, på pressefrihetens dag 3. mai lanserte presseorganisasjonene #Jegvilvite, en kampanje hvor journalister, redaktører og andre ble oppfordret til å dele: Hva vil du vite, hvorfor du vil vite, og hvorfor er journalistikk viktig for deg?
Flere av de politiske sakene som MBL har arbeidet med lenge trådte i kraft i 2020. Medieansvarsloven trådte i kraft 1.juli og var en viktig milepæl for bransjen. Loven har en teknologinøytral tilnærming og fastslår hva som skal regnes som nyhets- og aktualitetsmedier, hva som er redaksjonelt innhold og hva som er brukergenerert innhold.

Samme dag trådte ny postlov og kompenserende tiltak trådte i kraft, slik at avisdistribusjon over hele landet ble videreført. Kompensasjonsordningen på 750 mill. kr over tre år varer til sommeren 2022, så gjennom høsten har MBL hatt mange politiske møter, blant annet sammen med regionforeninger, for å legge grunnlag for at tiltaket kan videreføres.

Også det utvidete digitale mva-fritaket trådte i kraft 1. juli, hvor fritaket ble utvidet til å også omfatte dybde og nisje (tidsskrifter)
Nå gjenstår mva-fritak som omfatter all digital journalistikk under medieansvarsloven. Forslag om dette ble i løpet av høsten spilt inn både i statsbudsjettprosessen og til partienes programarbeid.

Foto: Nanisimova / Shutterstock.com
Pandemien aksellererte mediebruken og den digitale brukerbetalingen

MBLs statistikk og undersøkelser viser tydelig at befolkningen har tillit til våre redigerte medier. En god og troverdig nyhetsformidling og en konstruktiv samfunnsdebatt henger sammen, og representerer viktige verdier i samfunnet som vi må ta vare på.
Gjennom pandemien har mediehusene giret opp den journalistiske satsingen, gitt informasjon, stilt kritiske spørsmål og levert solid innhold på mange flater til den norske befolkningen. Mediebruken har økt kraftig, ikke minst hos de redaksjonelle nyhetsnettstedene. Folks digitale medieforbruk har aksellerert. De riksdekkende avisene, NRKs flater og lokalavisene står sterkest som daglige leverandører av nyheter.
2020 ga også opplagsøkning.

Og flertallet i MBLs undersøkelse om betaling for nyheter er enig i at nyheter er viktig for et fungerende samfunn. Nytt i denne undersøkelsen er at flertallet, nær seks av ti, sier at det er greit at personlige opplysninger benyttes av norske medier til ulike formål. Brukerne har tillit til at opplysningene ikke blir misbrukt av våre redaktørstyrte medier, og de har et nært forhold til sine avisabonnement. Det er dette mediehusene er avhengige av for å kunne tilby mer skreddersydde løsninger og invitere lesere i større grad til å dele sine personopplysninger. Undersøkelsen viser også at brukerne stoler mer på norske aktører, både nettaviser og strømmetjenester, enn utenlandske tjenester. Sosiale medier kommer her dårligst ut. Bare 14 prosent har svært eller ganske høy tillit til at sosiale medier ikke misbruker personopplysninger.
Undersøkelsen viser at det er et generasjonsskille her, de yngre er mindre engstelige for potensiell misbruk av data, uavhengig av aktør, plattform eller formål opplysningene benyttes til.


Norsk nyhetsinnhold er viktig for brukerne
Flere mener det er viktig å bruke et variert utvalg av kilder, og vi søker i større grad til kilder vi har høy tillit til når vi skal orientere oss i nyhetsbildet. Andelen som har tilgang til minst en type avisabonnement, har økt fra 63% til 68% fra 2018-2020. Det viser at norske mediebrukere er villig til å betale for innhold fra nyhetsleverandører som man har tillit til. Dette understøttes av de ferske opplagstallene. De som abonnerer på papiraviser og kombinasjoner av papir og nett, anser sine abonnement som viktigst. Likevel viser undersøkelsen tydelig at nordmenn vil prioritere tv-abonnement og strømmetjenester foran ulike avisabonnementer dersom de bare kunne velge ett abonnement det neste året. Her er det også et generasjonsskille, hvor de yngste abonnentene i større grad har tilgang til og oftere vil prioritere strømmetjenester.

Norsk journalistikk står derfor i fare for å bli bortprioritert dersom man ikke har råd til flere abonnement. Et godt mediemangfold med bredde i tilbudet lokalt, regionalt og nasjonalt er avgjørende viktig. Og da må norske medier ha gode rammevilkår og nok ressurser til å utvikle journalistikken, opprettholde tilliten og slik holde på brukerne.

Dette skal norske mediehus fortsette å jobbe for, men vi trenger også politiske beslutningstakere med på laget. For selv om brukerne er med oss, trenger vi også annonseinntekter. Digitalt er det en intens global konkurranse hvor vi trenger like konkurransevilkår.

MBLs årskonferanse 2020
Digitalt årsmøte og minikonferanse
Medieleder 2020 ble avlyst, og i håp om å kunne treffes ble MBLs årsmøte flyttet til høsten. Den ble digital, og det ble også lagt opp til en minikonferanse - begge deler ble til en livesending. Til gjengjeld hadde vi svært mange seere.
Under årsmøtet ble Pål Nedregotten valgt til ny styreleder og Siv Juvik Tveitnes som nestleder.

Avtroppende styreleder Tove Nedreberg og Nils Gauslaa mottok avisgutten.
Årets Mediepriser - Den store prisfesten
Også Årets Mediepriser ble flyttet til høsten med tanke på å få til en fest for hele mediebransjen. Det ble absolutt en etterlengtet og vellykket fest selv om den måtte nedskaleres med kun prisvinnerne i salen og strenge smitteverntiltak. Arrangementet ble sendt live fra Vulkan Arena og hadde godt med seere.
Formidabel oppslutning om nasjonal avisuke
Nasjonal avisuke fikk svært stor oppslutning i fjor med 90 000 deltakere fra 4., 6. og 9. klassetrinn. Avisheftet til ungdomsskolen ble erstattet med egen webversjon, og for første gang bidro Amedia med digital tilgang til alle konsernets aviser til elevene under nasjonal avisuke.

Nysatsing på avistegning
Startskuddet for fagfornyelse i skolen med flere tverrfaglige emner og fordypning gikk høsten 2020. Da var Mediekompasset klar med avistegning.no, en omfattende digital undervisningsressurs som svarte opp alle emnene i fagfornyelsen.

Digitalt gjennomslag i skolen
Gratisverktøyet skoleaviser.no doblet antallet brukere i løpet av fjoråret og oppnådde daglige antall brukere på 1200. Det er også lagt ut jevnlige oppdateringer på medielabben.no. Mediekompasset, MBLs mangeårige skolesatsing, er involvert i mange av timene gjennom skoleåret over hele landet.

Mentorprogrammet
Andre kull i mentorprogrammet startet januar 2020. Gjengen rakk en fysisk samling før landet stengte og alle ble sendt på hjemmekontor.
Tilbakemeldingene fra deltakerne (adeptene) i programmet har vært svært gode, og oppslutningen fra høyt kvalifiserte mentorer har vært over all forventning. Så vant da også mentorprogrammet to priser i INMA Global Media Awards.
En ambisjon for fordelingen av deltakerne i mentorprogrammet har vært å øke mangfoldet, og det er blitt en fin sammensetning i siste kull.

Kull 2 av mentorprogrammet ble koronakullet, med flest digitale samlinger.
MBLs lederskole ble etablert
‘Hvordan ta vare på folka dine’ var tema på MBLs første lederskole, som ble lansert høsten 2020 som et lavterskeltilbud til alle våre ledere. Sammen med AFFs Elisabeth Østrem samlet vi over 150 deltakere over to digitale samlinger.

MBLs julefrokost
Stortingspresident Tone W. Trøen (H) var full av lovord om medienes innsats i koronaåret under MBLs julefrokost. Julefrokosten ble også den første på lenge der vi ikke måtte avvise noen grunnet plassmangel, og mange seere fulgte sendingen.
Nordisk samarbeid
Det nordiske samarbeidet ble også digitalisert, og det årlige nordiske toppmøtet ble gjennomført digitalt. Viktig tema var blant annet copyright, tech-gigantene og hva de nordiske landene kan samarbeide om. Gjennom året har det vært flere nordiske direktørmøter med viktig erfaringsdeling om pandemien og ulike tiltakene.

Samarbeid i Europa
MBL har gjennom året trappet opp innsatsen i News Media Europe, særlig i arbeidsgruppene. Like før jul kom omsider to viktige forslag fra EU-kommisjonen: Digital Services Act og Digital Markets Act. I løpet av høsten deltok vi på flere innspillsmøter i regjeringsapparatet og fått inn flere punkter i det norske innspillet som ble sendt EU-kommisjonen.

Pressefrihet og Women In News
WAN-Ifras pressefrihetsarbeid og prosjekter som Women In News arrangerte digitale møteplasser og samlinger gjennom koronaåret. MBL har bidratt i arbeidet med å få fornyet bevilgninger og prosjektstøtte fra UD, og mot slutten av året fikk vi positive signaler om støtte for en ny toårsperiode.


I pandemiåret ble journalistikken viktigere samtidig som det ble synlig at pressefriheten er under press i flere land nær oss. Sammen med presseorganisasjonene med Norsk Presseforbund i spissen markerte vi pressefrihetens dag med debatt i nyhetskanalen og kransnedleggelse ved minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken i Oslo.

Pressefrihetens dag markert ved kransnedleggelse ved minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken i Oslo.

Høringer i 2020
MBL har levert en lang rekke høringsinnspill i 2020.

Hovedoppgjøret 2020
13. mars besluttet Fellesforbundet og Norsk Industri å utsette lønnsoppgjøret i frontfaget som følge av de alvorlige konsekvensene spredningen av koronaviruset hadde på det norske samfunnet. Dette fikk betydning for alle de andre tariffoppgjørene dette året.

Også NJ og MBL bestemte seg for å utsette oppgjøret til høsten.
I løpet av høsten ble det gjennomført fem lønnsforhandlinger hvorav en endte med mekling. Først 19. november var fjorårets lønnsforhandlinger avsluttet med enighet i mekling med avisbudene, og lønnsstatistikken viser at oppgjørene var på linje med resten av samfunnet.
Økt fokus på EU-saker
Arbeidet knyttet til digitale sosiale nettverk og digitale plattformer ble trappet betydelig opp i 2020. Det pågår en rekke prosesser i EU, der utfallet vil ha stor betydning for mediehusene.
Vi begynte også i 2020 arbeidet med fornying av mediepolitisk plattform, hvor EU-fokuset styrkes, og det legges opp til mer nordisk koordinering gjennom egne arbeidsgrupper og koordinering av synspunkter.
Lover og regler som kommer fra EU, blir stadig viktigere for mediene. Medienes mulighet til å finansiere journalistikk er under press, for en stor del fordi globale digitale sosiale nettverk er blant de aller viktigste konkurrentene til mediene. De har fordeler av manglende eller utdaterte nasjonale og overnasjonale regler på en rekke områder, noe som gir ulike konkurransevilkår med nasjonale medieaktører. Dette ble beskrevet i en kronikk, som ble publisert i Adresseavisen i september.
Både samarbeid med medlemmer, nordisk og europeisk samarbeid står sentralt i arbeidet.


Data- og personverngruppe
MBL har samlet arbeidet med data- og personvern i en gruppe, som ledes av Ingvild Næss (Schibsted).

Markedsforum
Markedsforum, som ledes av Bente Klemetsdal (Aller), jobber strategisk på markedsområdet. Viktige saker er målinger og forhold knyttet til de globale digitale sosiale nettverkene og plattformene.


Eierskap til dokumentasjon: medietall.no
MBL har i lang tid arbeidet for å ta større eierskap til dokumentasjon av bransjen. Vi opprettet derfor medietall.no. Her samler vi informasjon om opplags- og lesertall. De rene digitaltallene oppdateres ukentlig, mens dekningstallene oppdateres månedlig.​ Samtidig som det rapporteres oftere har vi klart å redusere kostnadene for medlemmene betraktelig.​
Vårt eierskap til data gir oss en langt større grad av fleksibilitet enn vi har hatt tidligere, slik at vi kan dokumentere utviklingen på en enklere og mer lettfattelig måte.​

For MBL har det vært viktig å sikre en felles bransjestandard på tvers av mediehusene og ulike systemer. Tredjepartscookies blokkeres i stadig større grad av de globale browserne. MBL og mediehusene har derfor valgt å ta større eierskap til målingene gjennom bruk av førstepartscookies og fremtidsrettede løsninger med utgangspunkt i egne data. Mediehusene og magasinforlagene har lagt en stor innsats i arbeidet med å plassere målekoder på alt innhold, og MBL er glade for at vi nå kan tilby økt innsikt i nettstedenes trafikkutvikling
MBL laget 
MBL-laget
Da landet stengte ned mars, klarte vi å lage en god digital struktur og erfarte gjennom våren at lagånden besto selv om vi kun møttes digitalt. Det var intense dager hvor informasjonsbehovet var enormt, både fra medlemmer og offentlige beslutningstakere. Men vi spilte hverandre gode, og det ble levert en fantastisk innsats som ga resultater. Gjennom høsten har vi hatt flere sosiale tiltak, enten i mindre grupper fysisk (walk & talk) eller digitalt. Og selv om det faglige har fungert, så savner vi det sosiale og de mer uformelle møteplassene.

Pressens Hus tar form
I 2020 startet totalrestaureringen av bygningene som skal romme nye Pressens hus.
Planlegging og organisering av alle detaljer har vært tidkrevende, men vi ser at dette vil gi frukter: Pressens Hus har visjon om å styrke journalistikkens stilling i samfunnet. Dette skal bli destinasjon og samlingssted for kunnskap og debatt om journalistikk og medier og ha et tilbud som er åpent og tilgjengelig for publikum, mediefolk og beslutningstakere i hele landet.



Pressens hus er innflyttingsklart 30. april 2021. Elleve organisasjoner vil innta huset som ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum, i Skippergata 22-26, rett ved Karl Johans gate og tre-fire minutters gange fra Oslo S og Flytogterminalen.

This site was made on Tilda — a website builder that helps to create a website without any code
Create a website